På denne siden

En Linux-distribusjon («distro») er et komplett operativsystem bygget rundt Linux-kjernen. Nesten alle distroer deler de samme grunnleggende verktøyene, men de skiller seg i hvilken pakkebehandler de bruker, hvor ofte de gir ut nye versjoner, og hvor mye du må sette opp selv.

Det hjelper å tenke på distribusjoner i familier. Kommandoene som installerer programvare — apt, dnf, pacman — tilhører familien sin, så når du vet hvilken familie din distro tilhører, vet du hvilke pakkekommandoer du skal bruke.

Debian-familien

Debian, Ubuntu og Linux Mint hører hjemme her, sammen med mange avledede distroer (som Pop!_OS og Zorin OS).

  • Pakkebehandler: apt (pakkeformat: .deb)
  • Init-system: systemd — det første programmet som startes ved oppstart, og som deretter starter alle tjenestene (kapittel 14 viser hvordan du styrer det)
  • Standardskall: bash
  • Utgivelsestakt: Debian utgis omtrent annethvert år; Ubuntu utgir en ny LTS (Long-Term Support)-versjon annethvert år og mellomversjoner hvert halvår.
  • Omdømme: stabilt, godt støttet, egnet for nybegynnere. Ubuntu er ofte anbefalt som første distro.

Red Hat-familien

Fedora og Red Hat Enterprise Linux (RHEL) hører hjemme her, sammen med avledede distroer som CentOS Stream, AlmaLinux og Rocky Linux.

  • Pakkebehandler: dnf (pakkeformat: .rpm)
  • Init-system: systemd — det første programmet som startes ved oppstart, og som deretter starter alle tjenestene (kapittel 14 viser hvordan du styrer det)
  • Standardskall: bash
  • Utgivelsestakt: Fedora utgir en ny versjon omtrent hvert halvår og støtter hver versjon i omtrent ett år. RHEL er et bedriftsprodukt med lange støtteperioder.
  • Omdømme: ny programvare, sterk på servere og i bedrifter. Fedoras skrivebordsutgave bruker GNOME som standard.

Arch-familien

Arch Linux, CachyOS og EndeavourOS hører hjemme her.

  • Pakkebehandler: pacman (Arch-pakker)
  • Init-system: systemd — det første programmet som startes ved oppstart, og som deretter starter alle tjenestene (kapittel 14 viser hvordan du styrer det)
  • Standardskall: bash
  • Utgivelsestakt: rullende utgivelse — det finnes ingen versjonsnumre; pakker oppdateres kontinuerlig etter hvert som upstream gir dem ut.
  • Omdømme: nyeste programvare, et stort brukerdrevet depot kalt AUR (Arch User Repository), men mer praktisk arbeid. Arch forutsetter at du er komfortabel med å konfigurere systemet selv.

Hvilken bør jeg velge?

Det finnes ikke ett riktig svar. Som tommelfingerregel:

  • Vil du ha noe som «bare fungerer» med et stort miljø? Ubuntu eller Linux Mint.
  • Vil du ha ny programvare og et moderne standard skrivebord? Fedora.
  • Liker du å lære hvordan Linux fungerer innenfra, og har ikke noe imot å sette ting opp selv? Arch eller en av avleggerne.

Kommandoeksemplene i denne guiden viser hvilken distro det gjelder når oppførselen varierer. Pakkehåndteringskommandoene (apt, dnf, pacman) er dekket i et senere kapittel.